Til dere hensynsløse mennesker som tror dere kan ta dere ut på alle andre som dere selv ønsker:

Det er faktisk ikke deres egen tilfredsstillelse, og deres meninger som teller i verden. Om du mannsjåvinistiske lille grisunge vil tilfredsstille dine behov, so be it, men ikke tving andre til å gjøre det for dere! Søren dere er så ufattelig tåpelige at jeg får helt vondt! Når jeg hører om hva dere kan gjøre mot andre så får jeg så vondt i meg at jeg vil gjøre vondt mot dere og. Det er fryktelig å si det. Ja jeg synker på deres nivå. Og jeg føler meg ganske lavt nede.

At dere tror dere kan ta dere ut på stakkars forsvarsløse jenter akkurat sånn som dere vil, er helt utrolig. Jeg mener, har dere ikke hjerneceller id et hele tatt? Eller har de etset vekk i all dumskapen deres? Jeg kjenner ihvertfall mine egne hjerneceller etse en etter en jo mer jeg tenker på dere. Jo mer jeg tenker på hvor kalde, hjerteløs og grusom dere er. Dere er onde mennesker. Jeg mener, jeg klarer ikke engang å sette meg inn i hvordan dere tenker. Når dere hører henne skrike, betyr ikke det noe? Når hun ber om å få slippe, når hun kjemper mot dere, HVORFOR FORTSETTER DU DITT HENSYNSLØSE BEIST!? Jeg håper alle dere ekkle skapninger hører skrikene til dem dere har begått så store mishandlinger mot hver eneste natt. Jeg håper det klinger i hjernen deres og jeg håper det får dere til å tenke. Og angre. Og svi. Kjenne litt av hva hun kjente. Du er et dyr.

Hei Daniel

Du er en dust. Av dimensjoner. At det finnes mennesker som deg, er en skam for resten av verden. Jeg kan faktisk ikke fatte at du tillater degselv å falle så dypt som du har. Hvordan har du det inni deg? Hvordan føler du deg, når du er så forbaska lavmål og barnslig? Først å bruke noen år på å sende tomme trussler, på å sende drapstrussler, og når fyren endelig er kvitt det ekkle trynet ditt, så skubber du han ut bussen, bruker hele bussturen på å le og peke. Den dagen du vasker kjøpesentret i nærheten av mitt hjem, skal jeg stå opp tidlig tidlig på morgenen bare for å få den æren av å stå og se på deg, peke på deg, jeg skal le av deg. Jeg skal samle alle mine venner, og vi skal tråkke rundt i oppvaskvannet ditt med skittene sko. Jeg håper du får et surt liv, jeg håper at karma en dag slår så hardt tilbake på deg at du ikke klarer å reise deg igjen. Du er så patetisk. Jeg vet ikke om du bare har det veldig vondt med degselv, eller om du rett og slett er en umoden liten dritt som lever av å gjøre livet surt for andre. Men gjett hva? Du er så pinglete patetisk og barnslig at du har ikke knekkt en eneste person i ditt liv enda. Enn hvor mye energi du bruker på å knekke andre, så ender du bare opp med å knekke degselv. Å sende tomme trussler, og løpe med halen mellom beina er stakkarslig. Men det som slår meg som enda mer pinlig for din del, er at du kommer igjen med den skittne kjæften din og slenger enda mer drit, men nok en gang må du løpe.

Du er en av samfunnets største nedsider. Du er en underachiever.

Jeg håper du har det vondt. Virkelig.

"Jeg savner deg"

Lite visste han om at hun mente smilet hans. Tilstedeværelsen, gleden, latteren, kreativiteten, pågangsmotet og all inspirasjonen han gav. Han var blitt grå, Hun savnet fargene i ham. Alle mennesker farger er så vakre. Et menneske er ikke dødt før menneske mister sine farger. Han var døende for henne.

Det plinget inn en sms hos ham. "Jeg savner deg". Han smilte for segselv, uvitende om at det ikke var mangelen på hans fysiske tilstedeværelse som var grunn i savnet.

Pong synes Ping er dum

Pong unnskylder seg Ping, det var ikke sånn ment. Les videre.

Pong er kommet opp i næringslivsøkonomi. Til eksamen altså. OG PONG HATER NÆRINGSLIVØKONOMI SÅ MASSE AT PONG VILLE BRENNT FAGET OM DET VAR ET LEVENDE OBJEKT/ORGANISME.
Anyways, og Pong er svært trist for at Pong bruker all sin fritid på denne dumme tingen. Tilogmed fasiten motsier segselv, og hva hjelper det Pong når Pong ikke kan faget fra før?

OG GJETT HVA PING SA!! Ping var sinna for atte hun IKKE kom opp i noe fag, fordi det betydde at da måtte hun opp i muntlig eksamen. Og muntlig eksamen gjorde ikke noe, men det bare ødelagte for at Ping kunne gå på en forbasket konsert. What!? Ping, Pong rister deg, hun rister deg kraftig. Her hjemme sitter hun og sliter, og tenker på at du skal opp i muntlig. Pong kunne Ønske at Pong kom opp i muntlig. Men du kan godt bytte med Pong kjære Ping, så skal Pong ta din muntlig eksamen, for dette gidd ikke Pong mer. Hele næringslivsøkonomien og alle dens folk kan klø Pong godt oppi Pingpongen. Og Pung kom opp i engelsk. Engelsk da! Hvor lett er ikke DET? * Brenne i ansiktet til Pong*. Hvorfor er alt så urettferdig!?!?

Og Ping, Pong er glad i deg, hun er det.

Strømpebuksene til Ping og Pung

Ping skrek nettopp ut " Jeg har jo tilogmed på meg en pshyco bokser"!! Dette kom av et veldig ofte hendende fenomen i Ping, Pong og Pung gjengen. Strømpebukser klør. Fælt. Men Både Ping, Pong og Pung er villig til å lide for skjønnheten,, løpe på do og dra ned strømpikken for å klø seg litt på rumpen. Pung er hun som klager oftest. Pong ler når hun ser at Pung klør seg i skjul. Ping, klager ikke. Hun bare flasher opp et stort hull som skal dekke et annet visst hull. Dette flrstnevnte hullet befinner seg i strømpebuksen hennes. " Bak der klør det". Ping er ikke så veldig sjenert av seg. Hun drar opp ene foten så kjolen flyr opp og halve stikklestad vises. "Se hullet da! Det er jo monsterstort!" PING HAR SPISSE PUPPER!! Hun kaller dem honningmelonene...

Ping, Pong og Pung har historieprøve

Ping, Pong og Pung har historieprøve. Snart. Men ingen av dem bryr seg noe særlig i øyeblikket, nå når de har sjangs til å øve. Ping har kledd seg pent idag. Pong synes at Ping har kledd seg mye pent i det siste, men hun har ikke sagt noe til Ping. Hun har sagt det til Pung, som påstår at det er pga den nye jobben til Ping. Uansett, så ser Ping veldig fin ut sånn som dette. Pung søker på bunadskjoler på google, men hvorfor er det ingen som skjønner. Hun sier at hun vil finne bunaden sin på internett. Ping spiller et spill hun aldri blir kvitt, mens Pong lurer på om hun egentlig kan det som står i boken om tørke av fisk og husmenn. Pong vet ihvertfall hva kapittelet handler om. Det vet ikke de andre.

Pong føler at hele verden har lagt seg oppå henne. Alle verdens mennesker. Hun har bare hodet utenfor, så hun kan se den veldig store mengden mennesker, og bekmre seg for hvor mange flere sekunder som skal til før ribbeina knekker inn i kroppen hennes, organer sprenges og ryggraden knuses i tusen biter. Bare én person ser på.

Isen

Hun skli bortover isen, og han sklir bak. Hun tror ham når han sier at han tar imot hvis hun faller, for han er flinkere enn henne på skøyter. Hun har aldri gått på skøyter, og kjenner at hun ikke helt vet om han er rask nok til å ta henne imot om hun skulle falle. Det er han ikke heller. Han snur seg andre veien og sier han ikke så henne hver gang hun mister balansen. Av en eller annen merkelig grunn velger hun likevel å holde seg fast i ham. Han sier at han er glad for at hun er med ham på isen. Hun vet ikke helt. Aller mest har hun lyst til å ta av seg skøytene og løpe hjem. Isen er ikke trygg. Hun faller gjennom, hun drukner, og han fant henne aldri igjen.

Pung shaker

Igår var en nokså nyttesløs dag. Lang dag. Syntes Pong. Men så kom mattetimen. Pung var SÅ hyper, og verken Pung eller Pong brøy seg noe særlig med mattetimen. Pung sa ikke NOE fornuftig, men Pong derimot, var i det filosoferende hjørnet. "Hva er verden blitt til idag?" spør Pong Pung, mens hun ser mot døren hvor den tynt kledde, lille tynne, med store pupper og brunt ansikt på tross av den ellers så lyse huden, står. Hun kjenner det synker i kroppen og lurer på hvordan neste generasjon blir. Plutselig hører Pong " dum dum dumdumdum, dadadadada comeon girl" vedsiden av seg. Pong sine øyne glir sakte mot Pung som sitter og digger til sin egen stemme. "Shake that ass for me, shake that ass for me". Ironiskt nok. Resten av mattetimen gikk til at begge sang høyt på alle shakesanger de kunne, og utrolig nok ble det ganske mye. Pung sang alle sangene uten å puste imellom og der hun ikke kunne teksten nynnet hun. Pong kjente en viss flauhet på hele menneskehetens vegne, for dette var faktisk det mest fornuftige hun hadde hørt denne dagen.

Pong er sur på Domrian. Pong er ganske sur på ganske mye, men Pong burde lære seg å kontrollere dette, for Domrian finnes ikke. Men Pong skal ta livet av Domrian, Pong skal drepe ham brutalt, for han hører ikke til i vår verden! Domrian er ikke en ekte person, så hvorfor skal Pong tillate at han er her, med oss?

Ping has left the building

Ping er ikke blandt oss lengre. Hun skrev sin lange historie om Sims, så stakk hun. Forlot både Pong og Pung for segselv i barokken, realismen, klassismen og romantikken. Klokken er 11.29 akkurat dette sekund og Pong har ikke orket å begynne på sammenligningen sin enda. Pong er drittlei, og Pung er glad for fremgang. Daglig oppdatering vil bli gitt på Ping, Pong og Pung sine gjøremål. Kanskje tilogmed flere ganger dagen. Følg med på den spennende historien om Ping, Pong og Pung sine liv.

Ping, Pong og Pung har tentamen

Ping, Pong og Pung har tentamen. De har alle forskjellige opplevelser av denne dagen, som kan bety så mye for enten en av dem, eller alle av dem. Ping og Pong har mye aggressjon, men det er egentlig kun Pong som ikke får den ut. Selvom det kun er Pong som trenger å ha den. Jeg tror Ping er sur på Pong sine vegne. Pong liker at Ping bryr seg. Pung sitter for segselv, litt hengslengt. Pung bryr seg og, men Pung vet at Pong er sur. Og maser du på en som er sur, og som ikke har utrykket sinnet sitt enda, så blir den personen sur på deg. Det er Pung veldig klar over, men foreldrene til Pong har ikke helt tatt hintet enda, så de har fått aggresjonen litt utover seg. Pung er en forsiktig person, som ikke alltid blir så sur, men er mer rolig og balansert. Tro det eller ei. Pong synes at å ha Ping og Pung er litt som å være omgitt av Ying og Yang. Men nei, det blir helt feil, for hun er ikke omgitt av Ying og Yang, hun er omgitt av Ping og Pung. Poenget er ihvertfall at det e fint å ha balansen mellom Ying og Yang. Nei, Ping og Pung mente jeg.

Ping har skrevet kjempekjempemasse! Det er som en printer. Pong pg Pung hører bare "pingpingpingpingpingpingping" på tastaturet fra Ping sin side av klassen. Pung sliter noe fryktelig med å sette ord på dette fryktelig nynorske tekstemnet som hun har valgt. Pong har valgt det samme emnet .Pong sliter også. Pong har skrevet mye mer enn Pung, men mye mine enn Ping, men selvom hun har skrevet mer enn Pung føler hun at hun henger etter og at Pung ligger bedre ann enn henne. Klokken er halv 11 og Pong blir stresset. Når skal Pong rekke sammenligningen!? Men Pung med sin lille tekst på en liten side tar det helt med ro. "yeeey jeg har skrevet masse og kommet meg frem!" Små barn store gleder, sier bare Pong som vil løpe ut av klasserommet og bade i regnet og forsvinne ned i et stort hull. Ja for Det er det Pong ønsker seg akkurat nå, et stort, svart hull. Men istedenfor er de kommer til den tiden på året hvor det er altfor masse lyset. Tilogmed hullene blir lyse. Pong synes dette er tragiskt.

Bratz

Idag snakker vi Bratz. Jeg har gått lenge og tenkt og irritert meg over disse dukkene. Hva har de i leketøysbutikken å gjøre?

Her er saken. Over altforlang tid har jeg undret meg over hvordan i alle dager disse dukkene har kommet seg inn i hjemmene til anstendige, noenlunde oppegående mennesker. Vi beskytter ungene våre for Så ufattelig mye, er så bekymret for hva de kler seg i, hvem de snakker med, hvem de er med, hvor tidlig de tenker på sex etc. Og på samme tid går dere i butikken og plukker ut en dukke med heler som er høyere en pappaen min ( og han er høy!), kortere skjørt en jeg hadde klart å klippe til selv, mer silikon i leppene en Lulu Ferrari hadde i puppene og dette kan jeg fortsette med å skildre i all evighet, men dere har vel fattet poenget. Hvilken sammenheng har dette? Hva tenker dere med? Det forundrer meg til det helt uendelige at disse dukkene i det hele tatt er ment for små unger. Og har du sett kroppsfasongen? Her snakker vi om at magasiner, bilder, tv osv. ødelegger kroppsidealet, men om ikke disse dukkene også klarer det, så tror jeg ikke det er noe annet i hele verden som skal klare det. Tilogmed Barbie har en mer sannsynlig kropp enn Bratz. Dette sier jeg med kunnskap om at Barbie hadde vært over 2 meter høy, hatt en fot som var så liten at den store kroppen ikke kunne balansert på den, og hode hadde knekkt av, fordi halsen er så lang og tynn at den bare ville knekkt, om hun bare var virkelig. Ikke nok med det, alle her har jo skjønt at bredden på livet hennes også er nokså urealistisk, uten at jeg trenger å gå nærmere innpå det.

Anyways, jeg vil dele en liten innsikt i dette med Bratz dukkene, i håp om at ingen av dere noensinne finner på å la ungen din se en sånn dukke igjen. Jeg håper dere holder barna deres for øynene når dere går forbi den seksjonen i leketøysbutikken. For her skal dere høre:
Her forleden skulle jeg på do. Jeg var i byen, og nærmeste toalett var i øverste etasje på et senter. Der er også et kondomeri. Jeg gikk forbi, og lo for megselv over det ene, veldig tåpelige kostymet i vinduet der. Jeg fattet ikke at noen kunne tenne på akkurat en sånn drakt, men meget lite skjulende var den jo selvfølgelig. Det var jo kondomeriet, bruk fantasien. Saken er at bare noen dager senere gikk jeg inn i en leketøysbutikk med en venninne. Jeg sto og så på skoene mine, og undret meg over fasongen, fargen, lissene og alt som en kunne forundre seg over. Og når jeg løftet blikket, så møtte det Bratz. Den første dukken jeg så hadde på seg noe som så veldig kjent ut. Neeei, det kunne ikke være? Hmm jo kanskje? Nei...Jo..Joda. Samma drakten som på kondomeriet. Der har du det, mammaer over hele verden. Ungen din leker med en dukke som har på seg samme kostymet som jeg har sett på kondomeriet. Smack.

Hvorfor tror vi at småjenter har sex når de er 10-11 år gammel? Hvorfor tror vi at jentene sminker seg i 1. klasse? ( Ja jeg har sett det altformye. De sminker seg mer enn jeg gjør selv). Hvorfor tror vi de kler seg horete, skal ha silikonpupper og se stygg ut? Jeg har en teori. Seriøst, er det ikke tydelig? Hvordan kan en sånn dukke IKKE ødelegge et barnehode? Jeg hadde ihvertfall begynt å kjenne en viss etsing inni hodet hvis jeg skulle lekt med en sånn ting. ( Har du sett de hodene!?). Og tenk på påvirkelige små jenter. Jeg tenker at etsingen er betydelig mye større hos dem.

Sukkervoks fra Egypt jenter!

Her kommer en oppskrift til alle dere som vil vokse legger og alt dere måtte ønske å vokse på kroppen uten å betale i dyre dommer for pittelitt voks på hennes og Mauritz! Dette er en voks fra Egypt eller ett eller annet arabisk land, ikke drep meg om jeg tar helt feil på fakta her, jeg er helt åpen om at dette vet ikke jeg så mye om. Men én ting VET jeg: Voksen funker, er enkel og er billig!

Dette trenger du:
1 liten kopp sukker( for eks en liten kaffikopp)
1/2 sitron
1 og 1/2 ss vann
Aliminiums/stålbenk/plate ( sånn som der du tørker oppvasken etter å ha vasket den, noe som tåler varme )
Litt olivenolje

Bland sukker, saften fra sitron og vannet. Ta dette i en stekeplate og fyr opp i full varme.
Dette kommer til å boble slik som sukker bobler når det koker. La det boble slik til du ser at det er litt brunt.
Nå tar du og smører litt olivenolje utover denne benken som tåler varme. Deretter heller du sukkerblandingen oppå denne benken. Ikke ta på det, det er skiiiit varmt, men ta en skje og dytt blandingen sakte men sikkert sammen, slik at den blir mer og mer pakket sammen. Når du har fått den til å bli en slags klump og ikke bare en deig som har sklidd utover hele benken, da kan du begynne å bearbeide blandingen. Ta litt vann på hendene og ta opp massen. Pass deg for at det ikke er for varmt, da er det ikke klart enda. Det skal være varmt og litt vondt å ta i, men kjenn din egen begrensning. Nå tar du massen i hendene og drar den fra hverandre og presser den sammen. Du skal bare kna elte og bearbeide. bruk litt krefter. Er den veldig vanskelig å jobbe med, tar du litt mer vann på hendene og fortsetter. Du vil se at den endrer farge. Du er ikke ferdig før den er en del enklere å jobbe med og har en lys beige farge. Da kan du enten bruke den med en gang, eller legge den i en plastikkpose i kjøleskapet.

Når du skal bruke den bruker du tomlene for å presse den nedover med hårretning, og deretter river du den opp igjen Med hårretning vel å merke. Har massen ligget i kjøleskapet må den ligge på benkn litt før du kan kna den litt og jobbe litt med den før du bruker den på kroppen.

Kos dere=)

Aldri i mitt lange liv

Nei. Jeg skal ikke kjøre bil mer. Fra den dag idag, klokken 13.50 21 Mars 2009, Jeg skal ikke røre en bil i mitt liv mer. Jeg hater biler. Jeg hater å kjøre bil. Jeg skal ikke kjøre mer bil i hele mitt liv. Jeg skal leve i 200 år til, og jeg skal FINT klare meg med kollektiv transport. Det er jo bedre for miljøet uansett. hva skal man med de teite, forbaska tåpelige unyttige skraphaugene? De er jo bare en enorm utgift. Ta bussen folkens! Forbaska blikkboks..

Den dag solen faller ned

Hele verden kretser rundt deg. Hver menneske faller på kne når du går forbi og tilber deg og gir av segselv. Alt handler om deg. Tilogmed solen kretser rundt deg. Hele universet danser rundt hodet ditt. Du er verdens beste, og ingen kan noensinne nå opp til deg. Ingen når så høyt som deg. Ingen er så god som deg. Ingen kan få like mye som deg, for du får alt du peker på. Du vet hvordan å få det. Du sitter så høyt oppe at jeg får kink i nakken av å se på deg. Når du er ferdig med å beundre solen som skinner så sterkt på deg, så håper jeg den detter ned i hodet på deg, får deg til å tryne av den høye hesten du sitter på, som er så uendelig høyt over alle oss andre, og faller ned i en vannpytt sånn at du kanskje ser det fryktelig stygge speilbildet ditt. Kanskje du får sjokk. Kanskje du ser at du er normal, som oss andre dødelige. Kanskje, bare kanskje du ser at du er dødelig du og. Jeg håper du faller. Jeg håper du tryner hardt, kjære "jordens kjerne", for det kommer til å svi. Men viktige du ser nok ikke speilbildet ditt. Du er så viktig. Selvfølgelig er ikke speilbildet deg. Hvorfor skulle det være deg? Du er jo perfekt. Verden kretser rundt deg.

Fiske-døden

"Du..fisken min er død". Jeg ringte venninnen min for å ha noe å støtte meg til. "Død? Helt sikkert?" Jeg kikket forsiktig inn til fiskene mine som lå opp ned i akvariet og geipet til meg med de bitte små tungene jeg ikke kunne se engang. " Jaa, denne gangen må de være helt døde", sa jeg etter en liten stund. Hun lurte noe fryktelig på hva jeg mente med "denne gangen". Du skjønner, fisken min hadde dødd en uke tidligere. Alle tre døde samtidig. La seg opp ned og nektet å røre på seg når jeg dyttet i dem. Jeg koblet ut filter og alt som var jeg, og satt i gang med å tute. Neste morgen var de på svøm igjen. Hvordan de klarte det, fatter jeg ikke. Jeg var bare fornøyd med at de ikke var døde lengre. Men der satt jeg altså nok en gang med døde fisk. Alle tre var på rygg igjen. "Men prøv å pirk i dem da. Kanskje de bare sover eller noe?" Det må ha vært det dummeste jeg har hørt. Fisker sover ikke opp ned! Sover de i det hele tatt? "Nja..Jeg har pirket i dem allerede.." Hun ble stille en liten stund til. "Veel? Hva skjedde da?" Jeg var nesten på gråten når jeg måtte fortelle henne at de hadde knekkt i to. Hele fisken brøt på midten. "Ja ok. Da er vi helt sikker på at de er døde", sa hun. Som om jeg ikke visste det fra før. Så nå må jeg kjøpe ny fisk, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg tør å kjøpe sånne algefisk igjen altså, for de snur seg på rygg og late-dør! Og så dør de på ordentlig en uke etterpå. Jeg ville så gjerne ha en nemo-fisk, så jeg spurte mannen i butikken om de hadde sånne. Han sa det var saltvannsfisk, og at med mitt ferskvannakvarium, burde jeg kanskje styre unna Nemo-fiskene. Han sa også at han skjønte hvorfor fiskene mine døde når jeg foreslo å ha salt i vannet mitt for å få plass til Nemo'ene..

Å ikke bestemme selv

Det fine med å aldri være sikker på hva man vil eller skal, det fine med å aldri bestemme seg, er at man kan aldri angre heller. Man kan ikke være sur for der man har havnet, for man vet ikke hvor man ellers hadde havnet. Jeg stoler på vinden=)

Bekjempelse av minusgradene

Fredag morgen. Første fredag på lenge jeg ikke har kjørt med mamma. Tok bussen. Min skjøre kropp er vant til varme som pumpes opp fra setet på ryggen og rumpen min. Denne gangen satt jeg på en kald buss full av morgentryner. Jeg hadde rustet meg, og forberedt meg. Jeg skulle kjempe en kamp mot kulden, for jeg var uhyggelig klar over hvor kaldt det var ute. Is på bakken og frost på takene. Jeg hadde pakket meg inn i ulljakke, hadde tatt på meg strømpebukse, knytt skjerfet rundt halsen og dekket hver nakne millimeter. Jeg hadde ullvotter, lange sko med fôr, jeg dro skerfet så høyt opp at det dekket nesen min. Det tok meg ca 5 sekunder å tape kampen. Det tok meg 5 sekunder. Mission failed. War lost. Defeat. Nederlag. Tap. Kulden snek seg inn på kroppen min, og jeg sto ikke sjangs mot det nådeløse angrepet.

**__--SKRIIK--__**

Hva ser jeg? Jo. Jente i shorts ( som Må ha vært en oppklippet dongeribukse) som var så kort at eg kunne se hvordan fettet på rumpen presset seg sammen når hun gikk, en liten magekort genser med et svart skjerft rundt halsen og strømpebukse. Nei ikke ullstrømpebukse. Nei, heller ikke stiliongs eller noe i bomull. Intet ringere enn nylon, folkens. Kaldt kaldt kaldt kaldt! Hvordan klarer hun det? Jeg krøket meg sammen og klynket litt for megselv. Like før jeg brøt meg inn på Galleriet for å stjele noe klær til henne. Hva Skjer!? Jeg hutret og frøs så mye at tilogmed kroppen min skrek. Og der går det en jente i en liten shorts? Hun hadde heller ikke store skoene. Små, vanlige, hvite sko. Hva er det som påvirker mennesker til å være så grusom mot segselv? Jeg begynte å løpe mot henne for å filleriste henne og spørre hva søren hun driver med ute i minusgrader, og ikke minst med så ufattelig dårlig klesstil. Jeg stoppet megselv og snudde to meter fra henne. Ikke bry deg, ikke bry deg, ikke bry deg. tenk på syden. Kjenn varmen. Jeg ble ikke stort varmere likevel. Kanskje det er hennes måte å beskjempe kulde på? Ikke vet jeg, ikke har jeg tenkt å prøve. Skal kjøpe meg lue etter skolen. Og strikke ørevarmere. Kanskje finne jenten og gi dem til henne i bursdagsgave.

Forståelse folkens. Forståelse.

Det begynner med bokstaven " F ", og er så til de grader viktig for at mennesket skal kunne vise omsorg og nestekjærlighet for det andre mennesket. Man har ikke sammen følelser rundt en sak. Man har ikke samme oppfattelse av en situasjon. Man har ikke samme reaksjonsmønster og gode/dårlige egenskaper. Der kommer Forståelse inn. Forståelse virker som en substitut for likhet mellom to mennesker, for man kan ikke alltid være helt like, med helt like meninger og oppfattelse. Men man kan forstå. For å forstå, må man lytte. Enkelte mennesker har problemer også med den delen, så oppfattelsen av dem er at de har mistet forståelsen for omverden. Det er en grusom ting å miste, men problemet er at enkelte har ikke mistet den! De bare finner den ikke for øyeblikket. Bruker man den unnskyldningen litt ofte, ender det med at man faktisk mister den. Istedenfor å lete og finne den, unnskylder man seg så lenge og argumenterer så lenge at man mister helt begreper om hvor man plasserte forståelsen sist. Da gjelder det å lukke øynene, og huske hvor den var når du brukte den forrige gang? Hvordan føltes det? Kan du hente den frem igjen?

Selvom du ikke er enig. Selvom den andre har feil. Sitt deg ned. Lytt. Kanskje han har et poeng likevel? Kanskje du ikke var klar over at du skrek, eller at du ikke lyttet. Pust. Lytt. Forstå.