Fiske-døden

"Du..fisken min er død". Jeg ringte venninnen min for å ha noe å støtte meg til. "Død? Helt sikkert?" Jeg kikket forsiktig inn til fiskene mine som lå opp ned i akvariet og geipet til meg med de bitte små tungene jeg ikke kunne se engang. " Jaa, denne gangen må de være helt døde", sa jeg etter en liten stund. Hun lurte noe fryktelig på hva jeg mente med "denne gangen". Du skjønner, fisken min hadde dødd en uke tidligere. Alle tre døde samtidig. La seg opp ned og nektet å røre på seg når jeg dyttet i dem. Jeg koblet ut filter og alt som var jeg, og satt i gang med å tute. Neste morgen var de på svøm igjen. Hvordan de klarte det, fatter jeg ikke. Jeg var bare fornøyd med at de ikke var døde lengre. Men der satt jeg altså nok en gang med døde fisk. Alle tre var på rygg igjen. "Men prøv å pirk i dem da. Kanskje de bare sover eller noe?" Det må ha vært det dummeste jeg har hørt. Fisker sover ikke opp ned! Sover de i det hele tatt? "Nja..Jeg har pirket i dem allerede.." Hun ble stille en liten stund til. "Veel? Hva skjedde da?" Jeg var nesten på gråten når jeg måtte fortelle henne at de hadde knekkt i to. Hele fisken brøt på midten. "Ja ok. Da er vi helt sikker på at de er døde", sa hun. Som om jeg ikke visste det fra før. Så nå må jeg kjøpe ny fisk, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg tør å kjøpe sånne algefisk igjen altså, for de snur seg på rygg og late-dør! Og så dør de på ordentlig en uke etterpå. Jeg ville så gjerne ha en nemo-fisk, så jeg spurte mannen i butikken om de hadde sånne. Han sa det var saltvannsfisk, og at med mitt ferskvannakvarium, burde jeg kanskje styre unna Nemo-fiskene. Han sa også at han skjønte hvorfor fiskene mine døde når jeg foreslo å ha salt i vannet mitt for å få plass til Nemo'ene..