Jeg har funnet svaret på alle mine spørsmål! Jeg er alltid smartest i søvne, så i natt kom jeg frem til en løsning.
De fleste kaller meg en rotekopp. Jeg er så visst ikke en rotekopp. Tingene mine forsvinner, og jeg har ikke en fjerne anelse om hvor de tar vei! Men det er aldeles ikke jeg som forårsaker forsvinningen medmin manglende tilstedeværelse. For jeg vet faktisk hvor jeg legger alt. Har smarte steder til alle tingene mine. Allikevel bruker jeg noen timer i uken på å lete frem eiendelene mine som jeg aldri finner igjen. Det er klær, det er minnepenner, det er sminke det er alt! Tilogmed det nydelige smykket jeg fikk av min kjæreste. Hvor det ble av, undrer jeg meg fremdeles over. Jeg fant det aldri igjen.
I natt lå jeg våken nok en natt og funderte på hvor tingene mine er. Jeg har, i mamma og pappa sine øyne, "misplassert" enda mer. Men jeg var skråsikker. Noen har tatt det. Lagt det et annet sted. Stjålet det! Men den gang ei. Jeg tok feil. Det blir spist. Jeg er herved overbevist om at tingene mine blir spist!
I mange år har jeg mistet ting, og ikke før i natt fikk jeg åpenbaringen. Jeg strevde med å sove, og jeg lå i stillheten og hørte på min egen pust. Og så hørte jeg det. Jeg hørte en grynting, jeg hørte en høylytt pustelyd, og jeg tenkte tilbake på Star Trek, hvor det er et monster som går rundt og spiser opp tingene! Igjen, gryntingen kan ha vært snorkingen til pappa, men se bort ifra det! Her er min skildring av hva som skjer:
Om natten, når det hårete, uskyldige dyret tror at alle sover, kryper det sakte ut av et hull i veggen - i skapet mitt. Hun åpner skapet sakte men sikkert, og tar ting som jeg har lagt på smarte steder. Hun er jo bare sulten stakkars! Noe mat må hun jo få! Jeg vurderer å bake kaker og kjeks og sette ut på natten, sånn at jeg får beholde tingene mine. Man kan jo ikke være sur på en sånn skapning, hun er jo ikke ond heller.
Jeg prøvde å forklare mamma og pappa om dette vesenet, som en unskyldning til at vi må rive ned skapet mitt ( jeg vil ha nytt). De støttet ikke forslaget.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

1 kommentar:
jeg husker at du ringte meg å fortalte at du var smartere når du sov:p! aldri ledd så mye xD! du er syk:D!<3
Legg inn en kommentar