SMIL og se dum ut!

Våknet imorres, og så ut vinduet. Bekmørkt. Ikke snakk om *mørkt*, men svart! Kunne ikke se noe som helst! Jeg sank ned under dynen og lurt på om jeg bare skulle gå i dvale nå som frosten kom. Etter litt jobbing med viljen, skled jeg sakte ut av sengen. Jeg orienterte meg litt på rommet, fant veien til badet og skvatt litt når jeg møtte speilet.

Satt i bilen med mamma, ingen sa ett ord. Mamma konsentrerte seg stort for å ikke sovne bak rattet, og jeg holdt meg våken sånn tilfelle hun skulle finne på å sovne. Ikke engang når "luringen" prøvde å underholde oss fra radioen, smilte vi.
Nå har det seg sånn at posten til jobben til mamma kommer på et annet sted enn ved kontoret hennes, så vi må alltid stoppe på vei til skole/jobb, og jeg er den som må ut fra den varme bilen, inn i den kalde frosten og hente posten. Idag var jeg veldig misfornøyd med dette. For å understreke hvor misfornøyd jeg var med dette, sukket jeg høyt, himlet med øynene, og brukte et veldig tydelig kroppsspråk på vei ut fra bilen. Jeg tenkte at nå er det nok en dag, nok en skoledag, nok en markedsføringstime og økonomitime, uuuuuff here we go again. Alle slags negative tanker svirret gjennom hodet mitt, helt til hun gikk forbi meg. H-U-N. Gammel dame, søt gamme, liten dame. Helt sikkert senil eller noe. Hun gikk å smilte og lo for segselv, mens hun kavet seg fremover. Det begynte med et uskyldig fnis når jeg gikk forbi henne. Utviklet seg til litt latter, og endte med latterkick i bilen. Hun var ikke så hysteriskt morsom at det gjorde noe, hun bare var så søt, og jeg var så trøtt at this made my day! Jeg går å småfniser for megselv fremdeles. Min dag som startet så surt, går nå så utrolig bra!

Budskapet er, folkens:

SMIL OG SE DUM UT!
Det kan hende du gleder noen som er like teit som du føler deg.