Namenam is gone

Jeg har snopelov frem til NM. Eller..Det vil si, spiselov. Ikke ost, ikke chips, ikke cookies, ikke smågodt, ikke snacks, ikke brus..og..*kvelt stemme* Kake...
Og gjett om jeg har problemer med å holde meg! Kom på jobb igår, og på bordet foran meg sto fristelse etter fristelse, aftereight, kjeks, cookies. Det var som om noen hadde jobbet sammen mot meg. Tilogmed favorittkjeksen min lå der og lyste opp på meg som en himmelens engel. Og det var bare en, enslig kjeks igjen. Jeg kunne jo ta den..Det var jo bare den ene..Men nei. Keep strong! I de 5 timene jeg var der, gjentok jeg for megselv at "du kommer til å føle deg så sterk, du kommer til å føle deg så flink, du kommer til å ha det så bra med degselv". Det var motivasjonen min. Den sterke følelsen etterpå av viljestyrke og mot. Når jeg satt meg i bilen, tenkte jeg at nå må vel den følelsen komme snart. Jeg sitter her fremdeles, dagen etterpå og spør megselv hvorfor i alle dager jeg ikke spiste kjeksen! Jeg føler meg så visst ikke noe sterk, jeg er bare lei meg for at den stakkars enslige kjeksen må ligge der fremdeles! Og nå har jeg bare enda mer lyst på den! Ikke søren om jeg føler at jeg har vært noe flink, når jeg kan kjenne smaken av sjokolade i munnen! Litt av en motivasjon å leve på de neste 14 dagene...