Da har jeg endelig fått meg blogg! Må inrømme at det tok litt tid. Har gått og vurdert det opp i mente ganske lenge nå. Med ganske lenge mener jeg ikke en uke eller noe. Vi snakker flere måneder folkens. Jeg klarer nemlig ikke å oppdatere dagboken min engang, så dette skal bli interessant.
Mamma ligger oppe og sover. Samvittigheten min svir egentlig litt, for hun sitter helt alene stakkar. Derfor sover hun. Fordi hun kjeder seg sånn. "neida mamma, skal bare en liten tur ned, så kommer jeg opp. Vi kan gjøre noe! Se noe på tv!" Jeg er sikker på at hun hører tastaturet som slår, for tro du meg, det høres ut som om jeg dreper tastaturet når jeg trykker.

Igår ryddet jeg rommet. Det er egentlig en veldig sjelden hendelse. Som jente, burde jeg kanskje være ryddig og ren, men i mine øyne er rommet mitt mer et lager for alle tingene jeg ikke har plass til andre steder i huset. Anyways, jeg var så fornøyd når jeg kom hjem fra skolen idag. Tenkte at idag så lukter det sikkert rent på rommet mitt. Jeg har sagt hadebra til alle hybelkanin-ungene mine og skysset dem ut i den store, kalde verden i håp om at de klarer segselv, jeg har for en gangs skyld en viss orden i klærne mine og alt som jeg klippet og limet i er vekk! Men den gang ei. Jeg rev opp døren til rommet mitt så hardt at dørhåndtaket løsnet, fordi jeg var så spent på å få se et ryddig rom, men allerede idag morrest hadde jeg klart å rote det til! Allerede nå lå det kosegensre, pysjamaser, klær jeg prøvde idag tidlig før jeg skulle på skolen, sminke, forskjellige bøker og papirer, strødd utover gulvet, og ikke minst på sengen min. Når i alle dager skjedde det?

Nå når vi er inne på emnet, så må jeg ha en minnest om hybelkaninene mine. Vanlige hybelkaniner gjemmer seg under sengen din. Men min seng er så lav at det er ikke plass. De samler seg på klærne mine og tilogmed på veggene mine, slik at de vet hvordan jeg lukter og hvordan jeg ser ut. Når jeg føler meg litt ensom, så er de alltid der og snakker med meg. Ikke rart det er litt tomt her nå. Selvom de til tider gjorde opposisjon, og prøvde å ta over rommet mitt, har de alltid hatt en viss respekt for meg. Sett opp til meg. Og nå har jeg altså kastet dem ut. Jeg håper på å gro nye...

That's it for idag. Jeg må opp å underholde min så veldig ensomme mamma. Kanskje hun skal få hybelkaninene mine i julegave? Så kan hun også snakke med dem!