Animalfarm

For dem av dere som har lest boken animalfarm ( heller uinteressant bok, men visstnok veldig symbolsk), vil dere skjønne akkurat hva jeg tenker på i dette innlegget, og hvorfor.

Her forleden skulle jeg kjøre en tur med min far. Å kjøre med mamma er uaktuellt. Hyperventilering og grining er ikke så gøy å deale med når jeg skal lære meg å kjøre akkurat. Ihvertfall, viktig moment: Rett før jeg skulle sette meg inn i bilen, øynet jeg den merkeligste bevegelsen i en skapning jeg noensinne har sett. Et kråkelignende fjærkre dultet over veien og hodet vippet på en ubeskrivelig måte frem og tilbake. Hva den gjorde med føttene og vingene kan jeg heller ikke sette ord på. Den hadde ikke vondt, den var ikke skadet. Men den så inni hampen merkelig ut. Jeg så på den til den forsvant opp mellom trærne som står så pent langs veien. Jeg ristet litt på hodet, fniste for megselv, og satt meg inn i bilen.

Jeg hadde nettopp satt nøkkelen i tenningen, vridd om, hørt litt på den deilige motorlyden og kjent på den himmelske følelsen av å sitte bak rattet og ha fullstendig kontroll over noe. Og da så jeg noe merkelig. I det jeg skulle til å flytte foten fra bremsen og få litt fart på sakene, stoppet jeg helt opp. 7 fugler av forskjellig slag hoppet seg over veien, mens hodet så fra side til side, akkurat som om de sjekket om det kom noen. De stoppet sammen på enden av veien, sto der litt, før de deretter hoppet inn i mellom trærne, akkurat der fjærkreet fra tidligere hadde hoppet inn. Tankene mine spant villt rundt,skal de ta over nabolaget, slik som dyrene i animalfarm tok over gården? Skal de jage menneskene vekk herfra og snu opp ned på alt, fordi vi behandler dem så dårlig? Har de, akkurat nå, møter hvor de har en hovedkråke, som lager regler og lærer seg å skrive!? Jeg ble redd, jeg! Ikke nok med det, når jeg kjørte bortover veien etter å ha samlet meg litt sto det jaggumeg plutselig en spurv eller noe som hoppet frem og tilbake i veien. Den gikk ikke fra ene siden, til andre og stoppet. Nei, den gikk frem og tilbake og frem og tilbake, akkurat som en vaktbikkje. De hadde vaktbikkjer utenfor møtene sine i animalfarm også!

Denne hendelsen har fått meg til å sjekke utenfor døren før jeg går ut, mate fugler i byen, legge igjen brød et lite stykke bortenfor huset ( for å glede dem, men ikke få dem for nært huset vårt), og lukke vinduet før jeg legger meg. Enn hvor fornuftig og realistisk jeg kan være, så må jeg skikke meg over skulderen når jeg går til bussen. For jeg går forbi møteplassen deres. Dette liker jeg ikke.