Aldri i mitt lange liv

Nei. Jeg skal ikke kjøre bil mer. Fra den dag idag, klokken 13.50 21 Mars 2009, Jeg skal ikke røre en bil i mitt liv mer. Jeg hater biler. Jeg hater å kjøre bil. Jeg skal ikke kjøre mer bil i hele mitt liv. Jeg skal leve i 200 år til, og jeg skal FINT klare meg med kollektiv transport. Det er jo bedre for miljøet uansett. hva skal man med de teite, forbaska tåpelige unyttige skraphaugene? De er jo bare en enorm utgift. Ta bussen folkens! Forbaska blikkboks..

Den dag solen faller ned

Hele verden kretser rundt deg. Hver menneske faller på kne når du går forbi og tilber deg og gir av segselv. Alt handler om deg. Tilogmed solen kretser rundt deg. Hele universet danser rundt hodet ditt. Du er verdens beste, og ingen kan noensinne nå opp til deg. Ingen når så høyt som deg. Ingen er så god som deg. Ingen kan få like mye som deg, for du får alt du peker på. Du vet hvordan å få det. Du sitter så høyt oppe at jeg får kink i nakken av å se på deg. Når du er ferdig med å beundre solen som skinner så sterkt på deg, så håper jeg den detter ned i hodet på deg, får deg til å tryne av den høye hesten du sitter på, som er så uendelig høyt over alle oss andre, og faller ned i en vannpytt sånn at du kanskje ser det fryktelig stygge speilbildet ditt. Kanskje du får sjokk. Kanskje du ser at du er normal, som oss andre dødelige. Kanskje, bare kanskje du ser at du er dødelig du og. Jeg håper du faller. Jeg håper du tryner hardt, kjære "jordens kjerne", for det kommer til å svi. Men viktige du ser nok ikke speilbildet ditt. Du er så viktig. Selvfølgelig er ikke speilbildet deg. Hvorfor skulle det være deg? Du er jo perfekt. Verden kretser rundt deg.

Fiske-døden

"Du..fisken min er død". Jeg ringte venninnen min for å ha noe å støtte meg til. "Død? Helt sikkert?" Jeg kikket forsiktig inn til fiskene mine som lå opp ned i akvariet og geipet til meg med de bitte små tungene jeg ikke kunne se engang. " Jaa, denne gangen må de være helt døde", sa jeg etter en liten stund. Hun lurte noe fryktelig på hva jeg mente med "denne gangen". Du skjønner, fisken min hadde dødd en uke tidligere. Alle tre døde samtidig. La seg opp ned og nektet å røre på seg når jeg dyttet i dem. Jeg koblet ut filter og alt som var jeg, og satt i gang med å tute. Neste morgen var de på svøm igjen. Hvordan de klarte det, fatter jeg ikke. Jeg var bare fornøyd med at de ikke var døde lengre. Men der satt jeg altså nok en gang med døde fisk. Alle tre var på rygg igjen. "Men prøv å pirk i dem da. Kanskje de bare sover eller noe?" Det må ha vært det dummeste jeg har hørt. Fisker sover ikke opp ned! Sover de i det hele tatt? "Nja..Jeg har pirket i dem allerede.." Hun ble stille en liten stund til. "Veel? Hva skjedde da?" Jeg var nesten på gråten når jeg måtte fortelle henne at de hadde knekkt i to. Hele fisken brøt på midten. "Ja ok. Da er vi helt sikker på at de er døde", sa hun. Som om jeg ikke visste det fra før. Så nå må jeg kjøpe ny fisk, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg tør å kjøpe sånne algefisk igjen altså, for de snur seg på rygg og late-dør! Og så dør de på ordentlig en uke etterpå. Jeg ville så gjerne ha en nemo-fisk, så jeg spurte mannen i butikken om de hadde sånne. Han sa det var saltvannsfisk, og at med mitt ferskvannakvarium, burde jeg kanskje styre unna Nemo-fiskene. Han sa også at han skjønte hvorfor fiskene mine døde når jeg foreslo å ha salt i vannet mitt for å få plass til Nemo'ene..