"Jeg savner deg"

Lite visste han om at hun mente smilet hans. Tilstedeværelsen, gleden, latteren, kreativiteten, pågangsmotet og all inspirasjonen han gav. Han var blitt grå, Hun savnet fargene i ham. Alle mennesker farger er så vakre. Et menneske er ikke dødt før menneske mister sine farger. Han var døende for henne.

Det plinget inn en sms hos ham. "Jeg savner deg". Han smilte for segselv, uvitende om at det ikke var mangelen på hans fysiske tilstedeværelse som var grunn i savnet.

Pong synes Ping er dum

Pong unnskylder seg Ping, det var ikke sånn ment. Les videre.

Pong er kommet opp i næringslivsøkonomi. Til eksamen altså. OG PONG HATER NÆRINGSLIVØKONOMI SÅ MASSE AT PONG VILLE BRENNT FAGET OM DET VAR ET LEVENDE OBJEKT/ORGANISME.
Anyways, og Pong er svært trist for at Pong bruker all sin fritid på denne dumme tingen. Tilogmed fasiten motsier segselv, og hva hjelper det Pong når Pong ikke kan faget fra før?

OG GJETT HVA PING SA!! Ping var sinna for atte hun IKKE kom opp i noe fag, fordi det betydde at da måtte hun opp i muntlig eksamen. Og muntlig eksamen gjorde ikke noe, men det bare ødelagte for at Ping kunne gå på en forbasket konsert. What!? Ping, Pong rister deg, hun rister deg kraftig. Her hjemme sitter hun og sliter, og tenker på at du skal opp i muntlig. Pong kunne Ønske at Pong kom opp i muntlig. Men du kan godt bytte med Pong kjære Ping, så skal Pong ta din muntlig eksamen, for dette gidd ikke Pong mer. Hele næringslivsøkonomien og alle dens folk kan klø Pong godt oppi Pingpongen. Og Pung kom opp i engelsk. Engelsk da! Hvor lett er ikke DET? * Brenne i ansiktet til Pong*. Hvorfor er alt så urettferdig!?!?

Og Ping, Pong er glad i deg, hun er det.

Strømpebuksene til Ping og Pung

Ping skrek nettopp ut " Jeg har jo tilogmed på meg en pshyco bokser"!! Dette kom av et veldig ofte hendende fenomen i Ping, Pong og Pung gjengen. Strømpebukser klør. Fælt. Men Både Ping, Pong og Pung er villig til å lide for skjønnheten,, løpe på do og dra ned strømpikken for å klø seg litt på rumpen. Pung er hun som klager oftest. Pong ler når hun ser at Pung klør seg i skjul. Ping, klager ikke. Hun bare flasher opp et stort hull som skal dekke et annet visst hull. Dette flrstnevnte hullet befinner seg i strømpebuksen hennes. " Bak der klør det". Ping er ikke så veldig sjenert av seg. Hun drar opp ene foten så kjolen flyr opp og halve stikklestad vises. "Se hullet da! Det er jo monsterstort!" PING HAR SPISSE PUPPER!! Hun kaller dem honningmelonene...

Ping, Pong og Pung har historieprøve

Ping, Pong og Pung har historieprøve. Snart. Men ingen av dem bryr seg noe særlig i øyeblikket, nå når de har sjangs til å øve. Ping har kledd seg pent idag. Pong synes at Ping har kledd seg mye pent i det siste, men hun har ikke sagt noe til Ping. Hun har sagt det til Pung, som påstår at det er pga den nye jobben til Ping. Uansett, så ser Ping veldig fin ut sånn som dette. Pung søker på bunadskjoler på google, men hvorfor er det ingen som skjønner. Hun sier at hun vil finne bunaden sin på internett. Ping spiller et spill hun aldri blir kvitt, mens Pong lurer på om hun egentlig kan det som står i boken om tørke av fisk og husmenn. Pong vet ihvertfall hva kapittelet handler om. Det vet ikke de andre.

Pong føler at hele verden har lagt seg oppå henne. Alle verdens mennesker. Hun har bare hodet utenfor, så hun kan se den veldig store mengden mennesker, og bekmre seg for hvor mange flere sekunder som skal til før ribbeina knekker inn i kroppen hennes, organer sprenges og ryggraden knuses i tusen biter. Bare én person ser på.

Isen

Hun skli bortover isen, og han sklir bak. Hun tror ham når han sier at han tar imot hvis hun faller, for han er flinkere enn henne på skøyter. Hun har aldri gått på skøyter, og kjenner at hun ikke helt vet om han er rask nok til å ta henne imot om hun skulle falle. Det er han ikke heller. Han snur seg andre veien og sier han ikke så henne hver gang hun mister balansen. Av en eller annen merkelig grunn velger hun likevel å holde seg fast i ham. Han sier at han er glad for at hun er med ham på isen. Hun vet ikke helt. Aller mest har hun lyst til å ta av seg skøytene og løpe hjem. Isen er ikke trygg. Hun faller gjennom, hun drukner, og han fant henne aldri igjen.

Pung shaker

Igår var en nokså nyttesløs dag. Lang dag. Syntes Pong. Men så kom mattetimen. Pung var SÅ hyper, og verken Pung eller Pong brøy seg noe særlig med mattetimen. Pung sa ikke NOE fornuftig, men Pong derimot, var i det filosoferende hjørnet. "Hva er verden blitt til idag?" spør Pong Pung, mens hun ser mot døren hvor den tynt kledde, lille tynne, med store pupper og brunt ansikt på tross av den ellers så lyse huden, står. Hun kjenner det synker i kroppen og lurer på hvordan neste generasjon blir. Plutselig hører Pong " dum dum dumdumdum, dadadadada comeon girl" vedsiden av seg. Pong sine øyne glir sakte mot Pung som sitter og digger til sin egen stemme. "Shake that ass for me, shake that ass for me". Ironiskt nok. Resten av mattetimen gikk til at begge sang høyt på alle shakesanger de kunne, og utrolig nok ble det ganske mye. Pung sang alle sangene uten å puste imellom og der hun ikke kunne teksten nynnet hun. Pong kjente en viss flauhet på hele menneskehetens vegne, for dette var faktisk det mest fornuftige hun hadde hørt denne dagen.

Pong er sur på Domrian. Pong er ganske sur på ganske mye, men Pong burde lære seg å kontrollere dette, for Domrian finnes ikke. Men Pong skal ta livet av Domrian, Pong skal drepe ham brutalt, for han hører ikke til i vår verden! Domrian er ikke en ekte person, så hvorfor skal Pong tillate at han er her, med oss?

Ping has left the building

Ping er ikke blandt oss lengre. Hun skrev sin lange historie om Sims, så stakk hun. Forlot både Pong og Pung for segselv i barokken, realismen, klassismen og romantikken. Klokken er 11.29 akkurat dette sekund og Pong har ikke orket å begynne på sammenligningen sin enda. Pong er drittlei, og Pung er glad for fremgang. Daglig oppdatering vil bli gitt på Ping, Pong og Pung sine gjøremål. Kanskje tilogmed flere ganger dagen. Følg med på den spennende historien om Ping, Pong og Pung sine liv.

Ping, Pong og Pung har tentamen

Ping, Pong og Pung har tentamen. De har alle forskjellige opplevelser av denne dagen, som kan bety så mye for enten en av dem, eller alle av dem. Ping og Pong har mye aggressjon, men det er egentlig kun Pong som ikke får den ut. Selvom det kun er Pong som trenger å ha den. Jeg tror Ping er sur på Pong sine vegne. Pong liker at Ping bryr seg. Pung sitter for segselv, litt hengslengt. Pung bryr seg og, men Pung vet at Pong er sur. Og maser du på en som er sur, og som ikke har utrykket sinnet sitt enda, så blir den personen sur på deg. Det er Pung veldig klar over, men foreldrene til Pong har ikke helt tatt hintet enda, så de har fått aggresjonen litt utover seg. Pung er en forsiktig person, som ikke alltid blir så sur, men er mer rolig og balansert. Tro det eller ei. Pong synes at å ha Ping og Pung er litt som å være omgitt av Ying og Yang. Men nei, det blir helt feil, for hun er ikke omgitt av Ying og Yang, hun er omgitt av Ping og Pung. Poenget er ihvertfall at det e fint å ha balansen mellom Ying og Yang. Nei, Ping og Pung mente jeg.

Ping har skrevet kjempekjempemasse! Det er som en printer. Pong pg Pung hører bare "pingpingpingpingpingpingping" på tastaturet fra Ping sin side av klassen. Pung sliter noe fryktelig med å sette ord på dette fryktelig nynorske tekstemnet som hun har valgt. Pong har valgt det samme emnet .Pong sliter også. Pong har skrevet mye mer enn Pung, men mye mine enn Ping, men selvom hun har skrevet mer enn Pung føler hun at hun henger etter og at Pung ligger bedre ann enn henne. Klokken er halv 11 og Pong blir stresset. Når skal Pong rekke sammenligningen!? Men Pung med sin lille tekst på en liten side tar det helt med ro. "yeeey jeg har skrevet masse og kommet meg frem!" Små barn store gleder, sier bare Pong som vil løpe ut av klasserommet og bade i regnet og forsvinne ned i et stort hull. Ja for Det er det Pong ønsker seg akkurat nå, et stort, svart hull. Men istedenfor er de kommer til den tiden på året hvor det er altfor masse lyset. Tilogmed hullene blir lyse. Pong synes dette er tragiskt.

Bratz

Idag snakker vi Bratz. Jeg har gått lenge og tenkt og irritert meg over disse dukkene. Hva har de i leketøysbutikken å gjøre?

Her er saken. Over altforlang tid har jeg undret meg over hvordan i alle dager disse dukkene har kommet seg inn i hjemmene til anstendige, noenlunde oppegående mennesker. Vi beskytter ungene våre for Så ufattelig mye, er så bekymret for hva de kler seg i, hvem de snakker med, hvem de er med, hvor tidlig de tenker på sex etc. Og på samme tid går dere i butikken og plukker ut en dukke med heler som er høyere en pappaen min ( og han er høy!), kortere skjørt en jeg hadde klart å klippe til selv, mer silikon i leppene en Lulu Ferrari hadde i puppene og dette kan jeg fortsette med å skildre i all evighet, men dere har vel fattet poenget. Hvilken sammenheng har dette? Hva tenker dere med? Det forundrer meg til det helt uendelige at disse dukkene i det hele tatt er ment for små unger. Og har du sett kroppsfasongen? Her snakker vi om at magasiner, bilder, tv osv. ødelegger kroppsidealet, men om ikke disse dukkene også klarer det, så tror jeg ikke det er noe annet i hele verden som skal klare det. Tilogmed Barbie har en mer sannsynlig kropp enn Bratz. Dette sier jeg med kunnskap om at Barbie hadde vært over 2 meter høy, hatt en fot som var så liten at den store kroppen ikke kunne balansert på den, og hode hadde knekkt av, fordi halsen er så lang og tynn at den bare ville knekkt, om hun bare var virkelig. Ikke nok med det, alle her har jo skjønt at bredden på livet hennes også er nokså urealistisk, uten at jeg trenger å gå nærmere innpå det.

Anyways, jeg vil dele en liten innsikt i dette med Bratz dukkene, i håp om at ingen av dere noensinne finner på å la ungen din se en sånn dukke igjen. Jeg håper dere holder barna deres for øynene når dere går forbi den seksjonen i leketøysbutikken. For her skal dere høre:
Her forleden skulle jeg på do. Jeg var i byen, og nærmeste toalett var i øverste etasje på et senter. Der er også et kondomeri. Jeg gikk forbi, og lo for megselv over det ene, veldig tåpelige kostymet i vinduet der. Jeg fattet ikke at noen kunne tenne på akkurat en sånn drakt, men meget lite skjulende var den jo selvfølgelig. Det var jo kondomeriet, bruk fantasien. Saken er at bare noen dager senere gikk jeg inn i en leketøysbutikk med en venninne. Jeg sto og så på skoene mine, og undret meg over fasongen, fargen, lissene og alt som en kunne forundre seg over. Og når jeg løftet blikket, så møtte det Bratz. Den første dukken jeg så hadde på seg noe som så veldig kjent ut. Neeei, det kunne ikke være? Hmm jo kanskje? Nei...Jo..Joda. Samma drakten som på kondomeriet. Der har du det, mammaer over hele verden. Ungen din leker med en dukke som har på seg samme kostymet som jeg har sett på kondomeriet. Smack.

Hvorfor tror vi at småjenter har sex når de er 10-11 år gammel? Hvorfor tror vi at jentene sminker seg i 1. klasse? ( Ja jeg har sett det altformye. De sminker seg mer enn jeg gjør selv). Hvorfor tror vi de kler seg horete, skal ha silikonpupper og se stygg ut? Jeg har en teori. Seriøst, er det ikke tydelig? Hvordan kan en sånn dukke IKKE ødelegge et barnehode? Jeg hadde ihvertfall begynt å kjenne en viss etsing inni hodet hvis jeg skulle lekt med en sånn ting. ( Har du sett de hodene!?). Og tenk på påvirkelige små jenter. Jeg tenker at etsingen er betydelig mye større hos dem.