"Jeg savner deg"

Lite visste han om at hun mente smilet hans. Tilstedeværelsen, gleden, latteren, kreativiteten, pågangsmotet og all inspirasjonen han gav. Han var blitt grå, Hun savnet fargene i ham. Alle mennesker farger er så vakre. Et menneske er ikke dødt før menneske mister sine farger. Han var døende for henne.

Det plinget inn en sms hos ham. "Jeg savner deg". Han smilte for segselv, uvitende om at det ikke var mangelen på hans fysiske tilstedeværelse som var grunn i savnet.

Pong synes Ping er dum

Pong unnskylder seg Ping, det var ikke sånn ment. Les videre.

Pong er kommet opp i næringslivsøkonomi. Til eksamen altså. OG PONG HATER NÆRINGSLIVØKONOMI SÅ MASSE AT PONG VILLE BRENNT FAGET OM DET VAR ET LEVENDE OBJEKT/ORGANISME.
Anyways, og Pong er svært trist for at Pong bruker all sin fritid på denne dumme tingen. Tilogmed fasiten motsier segselv, og hva hjelper det Pong når Pong ikke kan faget fra før?

OG GJETT HVA PING SA!! Ping var sinna for atte hun IKKE kom opp i noe fag, fordi det betydde at da måtte hun opp i muntlig eksamen. Og muntlig eksamen gjorde ikke noe, men det bare ødelagte for at Ping kunne gå på en forbasket konsert. What!? Ping, Pong rister deg, hun rister deg kraftig. Her hjemme sitter hun og sliter, og tenker på at du skal opp i muntlig. Pong kunne Ønske at Pong kom opp i muntlig. Men du kan godt bytte med Pong kjære Ping, så skal Pong ta din muntlig eksamen, for dette gidd ikke Pong mer. Hele næringslivsøkonomien og alle dens folk kan klø Pong godt oppi Pingpongen. Og Pung kom opp i engelsk. Engelsk da! Hvor lett er ikke DET? * Brenne i ansiktet til Pong*. Hvorfor er alt så urettferdig!?!?

Og Ping, Pong er glad i deg, hun er det.

Strømpebuksene til Ping og Pung

Ping skrek nettopp ut " Jeg har jo tilogmed på meg en pshyco bokser"!! Dette kom av et veldig ofte hendende fenomen i Ping, Pong og Pung gjengen. Strømpebukser klør. Fælt. Men Både Ping, Pong og Pung er villig til å lide for skjønnheten,, løpe på do og dra ned strømpikken for å klø seg litt på rumpen. Pung er hun som klager oftest. Pong ler når hun ser at Pung klør seg i skjul. Ping, klager ikke. Hun bare flasher opp et stort hull som skal dekke et annet visst hull. Dette flrstnevnte hullet befinner seg i strømpebuksen hennes. " Bak der klør det". Ping er ikke så veldig sjenert av seg. Hun drar opp ene foten så kjolen flyr opp og halve stikklestad vises. "Se hullet da! Det er jo monsterstort!" PING HAR SPISSE PUPPER!! Hun kaller dem honningmelonene...

Ping, Pong og Pung har historieprøve

Ping, Pong og Pung har historieprøve. Snart. Men ingen av dem bryr seg noe særlig i øyeblikket, nå når de har sjangs til å øve. Ping har kledd seg pent idag. Pong synes at Ping har kledd seg mye pent i det siste, men hun har ikke sagt noe til Ping. Hun har sagt det til Pung, som påstår at det er pga den nye jobben til Ping. Uansett, så ser Ping veldig fin ut sånn som dette. Pung søker på bunadskjoler på google, men hvorfor er det ingen som skjønner. Hun sier at hun vil finne bunaden sin på internett. Ping spiller et spill hun aldri blir kvitt, mens Pong lurer på om hun egentlig kan det som står i boken om tørke av fisk og husmenn. Pong vet ihvertfall hva kapittelet handler om. Det vet ikke de andre.

Pong føler at hele verden har lagt seg oppå henne. Alle verdens mennesker. Hun har bare hodet utenfor, så hun kan se den veldig store mengden mennesker, og bekmre seg for hvor mange flere sekunder som skal til før ribbeina knekker inn i kroppen hennes, organer sprenges og ryggraden knuses i tusen biter. Bare én person ser på.

Isen

Hun skli bortover isen, og han sklir bak. Hun tror ham når han sier at han tar imot hvis hun faller, for han er flinkere enn henne på skøyter. Hun har aldri gått på skøyter, og kjenner at hun ikke helt vet om han er rask nok til å ta henne imot om hun skulle falle. Det er han ikke heller. Han snur seg andre veien og sier han ikke så henne hver gang hun mister balansen. Av en eller annen merkelig grunn velger hun likevel å holde seg fast i ham. Han sier at han er glad for at hun er med ham på isen. Hun vet ikke helt. Aller mest har hun lyst til å ta av seg skøytene og løpe hjem. Isen er ikke trygg. Hun faller gjennom, hun drukner, og han fant henne aldri igjen.

Pung shaker

Igår var en nokså nyttesløs dag. Lang dag. Syntes Pong. Men så kom mattetimen. Pung var SÅ hyper, og verken Pung eller Pong brøy seg noe særlig med mattetimen. Pung sa ikke NOE fornuftig, men Pong derimot, var i det filosoferende hjørnet. "Hva er verden blitt til idag?" spør Pong Pung, mens hun ser mot døren hvor den tynt kledde, lille tynne, med store pupper og brunt ansikt på tross av den ellers så lyse huden, står. Hun kjenner det synker i kroppen og lurer på hvordan neste generasjon blir. Plutselig hører Pong " dum dum dumdumdum, dadadadada comeon girl" vedsiden av seg. Pong sine øyne glir sakte mot Pung som sitter og digger til sin egen stemme. "Shake that ass for me, shake that ass for me". Ironiskt nok. Resten av mattetimen gikk til at begge sang høyt på alle shakesanger de kunne, og utrolig nok ble det ganske mye. Pung sang alle sangene uten å puste imellom og der hun ikke kunne teksten nynnet hun. Pong kjente en viss flauhet på hele menneskehetens vegne, for dette var faktisk det mest fornuftige hun hadde hørt denne dagen.

Pong er sur på Domrian. Pong er ganske sur på ganske mye, men Pong burde lære seg å kontrollere dette, for Domrian finnes ikke. Men Pong skal ta livet av Domrian, Pong skal drepe ham brutalt, for han hører ikke til i vår verden! Domrian er ikke en ekte person, så hvorfor skal Pong tillate at han er her, med oss?