Til dere hensynsløse mennesker som tror dere kan ta dere ut på alle andre som dere selv ønsker:

Det er faktisk ikke deres egen tilfredsstillelse, og deres meninger som teller i verden. Om du mannsjåvinistiske lille grisunge vil tilfredsstille dine behov, so be it, men ikke tving andre til å gjøre det for dere! Søren dere er så ufattelig tåpelige at jeg får helt vondt! Når jeg hører om hva dere kan gjøre mot andre så får jeg så vondt i meg at jeg vil gjøre vondt mot dere og. Det er fryktelig å si det. Ja jeg synker på deres nivå. Og jeg føler meg ganske lavt nede.

At dere tror dere kan ta dere ut på stakkars forsvarsløse jenter akkurat sånn som dere vil, er helt utrolig. Jeg mener, har dere ikke hjerneceller id et hele tatt? Eller har de etset vekk i all dumskapen deres? Jeg kjenner ihvertfall mine egne hjerneceller etse en etter en jo mer jeg tenker på dere. Jo mer jeg tenker på hvor kalde, hjerteløs og grusom dere er. Dere er onde mennesker. Jeg mener, jeg klarer ikke engang å sette meg inn i hvordan dere tenker. Når dere hører henne skrike, betyr ikke det noe? Når hun ber om å få slippe, når hun kjemper mot dere, HVORFOR FORTSETTER DU DITT HENSYNSLØSE BEIST!? Jeg håper alle dere ekkle skapninger hører skrikene til dem dere har begått så store mishandlinger mot hver eneste natt. Jeg håper det klinger i hjernen deres og jeg håper det får dere til å tenke. Og angre. Og svi. Kjenne litt av hva hun kjente. Du er et dyr.

Hei Daniel

Du er en dust. Av dimensjoner. At det finnes mennesker som deg, er en skam for resten av verden. Jeg kan faktisk ikke fatte at du tillater degselv å falle så dypt som du har. Hvordan har du det inni deg? Hvordan føler du deg, når du er så forbaska lavmål og barnslig? Først å bruke noen år på å sende tomme trussler, på å sende drapstrussler, og når fyren endelig er kvitt det ekkle trynet ditt, så skubber du han ut bussen, bruker hele bussturen på å le og peke. Den dagen du vasker kjøpesentret i nærheten av mitt hjem, skal jeg stå opp tidlig tidlig på morgenen bare for å få den æren av å stå og se på deg, peke på deg, jeg skal le av deg. Jeg skal samle alle mine venner, og vi skal tråkke rundt i oppvaskvannet ditt med skittene sko. Jeg håper du får et surt liv, jeg håper at karma en dag slår så hardt tilbake på deg at du ikke klarer å reise deg igjen. Du er så patetisk. Jeg vet ikke om du bare har det veldig vondt med degselv, eller om du rett og slett er en umoden liten dritt som lever av å gjøre livet surt for andre. Men gjett hva? Du er så pinglete patetisk og barnslig at du har ikke knekkt en eneste person i ditt liv enda. Enn hvor mye energi du bruker på å knekke andre, så ender du bare opp med å knekke degselv. Å sende tomme trussler, og løpe med halen mellom beina er stakkarslig. Men det som slår meg som enda mer pinlig for din del, er at du kommer igjen med den skittne kjæften din og slenger enda mer drit, men nok en gang må du løpe.

Du er en av samfunnets største nedsider. Du er en underachiever.

Jeg håper du har det vondt. Virkelig.

"Jeg savner deg"

Lite visste han om at hun mente smilet hans. Tilstedeværelsen, gleden, latteren, kreativiteten, pågangsmotet og all inspirasjonen han gav. Han var blitt grå, Hun savnet fargene i ham. Alle mennesker farger er så vakre. Et menneske er ikke dødt før menneske mister sine farger. Han var døende for henne.

Det plinget inn en sms hos ham. "Jeg savner deg". Han smilte for segselv, uvitende om at det ikke var mangelen på hans fysiske tilstedeværelse som var grunn i savnet.

Pong synes Ping er dum

Pong unnskylder seg Ping, det var ikke sånn ment. Les videre.

Pong er kommet opp i næringslivsøkonomi. Til eksamen altså. OG PONG HATER NÆRINGSLIVØKONOMI SÅ MASSE AT PONG VILLE BRENNT FAGET OM DET VAR ET LEVENDE OBJEKT/ORGANISME.
Anyways, og Pong er svært trist for at Pong bruker all sin fritid på denne dumme tingen. Tilogmed fasiten motsier segselv, og hva hjelper det Pong når Pong ikke kan faget fra før?

OG GJETT HVA PING SA!! Ping var sinna for atte hun IKKE kom opp i noe fag, fordi det betydde at da måtte hun opp i muntlig eksamen. Og muntlig eksamen gjorde ikke noe, men det bare ødelagte for at Ping kunne gå på en forbasket konsert. What!? Ping, Pong rister deg, hun rister deg kraftig. Her hjemme sitter hun og sliter, og tenker på at du skal opp i muntlig. Pong kunne Ønske at Pong kom opp i muntlig. Men du kan godt bytte med Pong kjære Ping, så skal Pong ta din muntlig eksamen, for dette gidd ikke Pong mer. Hele næringslivsøkonomien og alle dens folk kan klø Pong godt oppi Pingpongen. Og Pung kom opp i engelsk. Engelsk da! Hvor lett er ikke DET? * Brenne i ansiktet til Pong*. Hvorfor er alt så urettferdig!?!?

Og Ping, Pong er glad i deg, hun er det.

Strømpebuksene til Ping og Pung

Ping skrek nettopp ut " Jeg har jo tilogmed på meg en pshyco bokser"!! Dette kom av et veldig ofte hendende fenomen i Ping, Pong og Pung gjengen. Strømpebukser klør. Fælt. Men Både Ping, Pong og Pung er villig til å lide for skjønnheten,, løpe på do og dra ned strømpikken for å klø seg litt på rumpen. Pung er hun som klager oftest. Pong ler når hun ser at Pung klør seg i skjul. Ping, klager ikke. Hun bare flasher opp et stort hull som skal dekke et annet visst hull. Dette flrstnevnte hullet befinner seg i strømpebuksen hennes. " Bak der klør det". Ping er ikke så veldig sjenert av seg. Hun drar opp ene foten så kjolen flyr opp og halve stikklestad vises. "Se hullet da! Det er jo monsterstort!" PING HAR SPISSE PUPPER!! Hun kaller dem honningmelonene...

Ping, Pong og Pung har historieprøve

Ping, Pong og Pung har historieprøve. Snart. Men ingen av dem bryr seg noe særlig i øyeblikket, nå når de har sjangs til å øve. Ping har kledd seg pent idag. Pong synes at Ping har kledd seg mye pent i det siste, men hun har ikke sagt noe til Ping. Hun har sagt det til Pung, som påstår at det er pga den nye jobben til Ping. Uansett, så ser Ping veldig fin ut sånn som dette. Pung søker på bunadskjoler på google, men hvorfor er det ingen som skjønner. Hun sier at hun vil finne bunaden sin på internett. Ping spiller et spill hun aldri blir kvitt, mens Pong lurer på om hun egentlig kan det som står i boken om tørke av fisk og husmenn. Pong vet ihvertfall hva kapittelet handler om. Det vet ikke de andre.

Pong føler at hele verden har lagt seg oppå henne. Alle verdens mennesker. Hun har bare hodet utenfor, så hun kan se den veldig store mengden mennesker, og bekmre seg for hvor mange flere sekunder som skal til før ribbeina knekker inn i kroppen hennes, organer sprenges og ryggraden knuses i tusen biter. Bare én person ser på.

Isen

Hun skli bortover isen, og han sklir bak. Hun tror ham når han sier at han tar imot hvis hun faller, for han er flinkere enn henne på skøyter. Hun har aldri gått på skøyter, og kjenner at hun ikke helt vet om han er rask nok til å ta henne imot om hun skulle falle. Det er han ikke heller. Han snur seg andre veien og sier han ikke så henne hver gang hun mister balansen. Av en eller annen merkelig grunn velger hun likevel å holde seg fast i ham. Han sier at han er glad for at hun er med ham på isen. Hun vet ikke helt. Aller mest har hun lyst til å ta av seg skøytene og løpe hjem. Isen er ikke trygg. Hun faller gjennom, hun drukner, og han fant henne aldri igjen.